Avis-føljetonger

AVIS vs BOK
heftesalg – forlagsbind – utklippsfortellinger 

Hefte, Malling 1879

Da bøkene til Jules Verne første gang kom ut (i Norge fra 1870-årene og utover) var norsk bokbransje i endring. Svært mange antikvariske bøker fra denne perioden er privatbind, dvs. kunden hadde kjøpt verket som hefte og kontaktet selv en lokal bokbinder (= privatbind).

Utover på 1800-tallet utga forlagene etter hvert såkalte forlagsbind i tillegg til hefte-salg. Dette er gjerne innbindinger i kartong, med dekorert forside (kartonnasje) – mønstret eller med illustrasjon. Ofte var det samme bilde på forsiden av forlagsbindet som i den versjonen som ble solgt samtidig i hefteform.

Men lenge var det ikke slik. Unionstidens var i Norge en brytningstid på flere vis – ikke minst økonomisk-kulturelt, relatert språk og lesing. Politisk debatt frem mot unionsoppløsningen ga landet stadig flere aviser. Det kostet å holde avis og å kjøpe bøker.

Harald L. Tveterås omtaler situasjonen og det store antall norske aviser i sitt verk «Den norske bokhandels historie» (1950/1986) (Bind 3, Bokens kulturhistorie): «…fram til 1870, da det var ca. 90 aviser i landet. Dermed begynte den store stigningen sammen med unionskonflikter og venstreoppmarsj. Ved utgangen av hundreåret var tallet på aviser kommet opp i nærmere 200. Fra mange hold ble det hevdet at avisen var blitt en alvorlig konkurrent til boken. Folk hadde ikke råd til både å holde avis og kjøpe bøker.»

 

Litterære føljetonger ble derfor vanlige i norske aviser og tidsskrifter fra midt på 1800-tallet. De ble ofte trykket nederst på siden, ferdig til utklipping og innbinding. Noen ganger overtok et forlag satsen fra trykkeriet slik at romanen kunne komme ut som bok senere. På denne tiden var det fremdeles slik i Norge at deler av forlagsvirksomheten ble drevet av, eller i tett samarbeid med mindre trykkeribedrifter.

Når det gjelder Jules Vernes forfatterskap, kjenner vi en slik prosess fra romanene «En Kinesers gjenvordigheder i Kina» (1879), «Jorden rundt i otti Dage» (1882), «Den grønne straale» (1884), «Mathias Sandorf» (1885) og Zarens kurér (1896) [se egen artikkel]. Utgivelses-tidspunktet for disse avisføljetongene var alle sammen første gang denne fortellingen ble oversatt for publisering i Norge. Tre av dem kom ut påfallende tidlig i forhold til den franske originalutgivelsen, og de var da heller ikke tidligere utkommet på dansk. Fortellingen Les Tribulations d’un Chinois en Chine gikk i den franske avisen Le Temps fra 2. juli 1879 til 7. august 1879. Allerede 25. oktober samme høst stod den å lese i Cammermeyers magasin, ‘Norsk Familjeblad’.

I samme nummer finner vi en innledning til føljetongen, om Jules Vernes forfatterskap
– sannsynligvis skrevet av redaktøren, Kristian A. Winter-Hjelm:
[transkripsjon her]

.
Jules Verne på norsk i amerikansk avis 
Det viser seg at også norske-ættede lesere i USA fikk lese Jules Verne gjennom avisen.
Den norsk-amerikanske avisen «Fremad» i Syd Dakota, hadde «Den hemmelighedsfulde Øi» som avisføljetong fra 21. juli 1927. På dette tidspunkt forelå romanen i norsk-dansk utgave i Skandinavia, fra Cammermeyers forlag. Men det ser ikke ut til at avisteksten til ‘Fremad’ stammer fra den samme (J.L.W. Dietrichson) oversettelsen.

.

obs:
Mer om øvrige avisføljetonger
– «Den grønne straale» (1884), «Mathias Sandorf» (1885) kommer

Publisert on juni 2, 2022 at 10:24  Kommentarer er skrudd av for Avis-føljetonger  
%d bloggere liker dette: