NY – Den hemmelighetsfulle øya

 

Jules Vernes robinsonade fra 1874
– for første gang i komplett norsk oversettelse med alle illustrasjoner gjengitt.
I salg fra mars, 2018
Vidarforlaget ISBN: 9788279902119
[Til Nettbokhandel]
Oversatt av Steinar Lone
Etterord av Per Johan Moe

Omslag_verne_hemmelighetsfulle_øyaI etterordet kommenteres verket i norsk, bokhistorisk sammenheng og særegenheter ved romanen, karakterisert av Roland Barthes som:
«ce roman presque parfait: L’ile Mysterieuse»[1](denne nesten fullkomne roman):
«Fantasiene omkring reisen svarer hos Verne til en utforskning av det lukkede, og det som forbinder Verne og barndommen, er ikke en banal mystikk knyttet til den eventyrlige opplevelse, men derimot en felles lykke ved det avgrensede, som man gjenfinner i barnets forkjærlighet for hytter og telt: lukke seg inne og installere seg, det er barndommens og Vernes eksistensielle drøm. Arketypen for denne drøm er Den hemmelighetsfulle øya, denne nesten fullkomne roman hvor mannen-barnet oppfinner verden på ny, fyller den, begrenser den, lukker seg inne i den, og setter kronen på verket for denne encyklopediske kraftanstrengelse ved å innta den holdningen som særpreger den borgerlige anneksjon av eiendom: tøfler på bena, pipe i munnen foran peisen, mens stormen utenfor, det vil si uendeligheten raser forgjeves.Verne må ha vært besatt av det fullstendige: han opphørte aldri å avgrense verden, møblere den, fylle den […].»

[1] Barthes, Roland ([1957] 1999): Essay: ‘Nautilus og Bateau Ivre’, I: Mytologier (oversatt av Einar Eggen). Oslo, Gyldendal

Kop_tittelblad_HemmOyVidarforlaget2018

Utdrag fra etterordet (38s.):

De første oversatte Jules Verne -tekster

I flere av etterordene til Vidarforlagets serie av nyoversatte Jules Verne-romaner, har jeg kommentert det faktum at uforkortede utgaver av bøkene hans tidligere har vært mangelvare i Norge. Med andre ord, at det norske lesere har blitt servert, gjerne har vært sterkt amputerte versjoner, ofte omskrevet og tilrettelagt med tanke på et ungdomspublikum. Dette har gått ut over viktige tekstpartier og medført utelatelse av de vesentlige bildene som opprinnelig inngikk som en del av et integrert hele. Og, ikke uvesentlig – det har også gått ut over forfatterskapets omdømme.

Når det gjelder utgivelseshistorien til Den hemmelightesfulle øya i Norge har omstendighetene imidlertid ikke vært helt tilsvarende – selv om også denne boken etter hvert kom i mange kortversjoner. Romanen var blant de aller første fra Vernes forfatterskap som kom ut i Norge. Hvordan boken først ble introdusert, og senere reutgitt i omtrent samme versjon flere ganger, kan være noe av forklaringen på at nettopp denne romanen har blitt ekstra godt kjent i Norge og at mange som har et forhold til Vernes bøker fremhever kvaliteten på nettopp dette verket. Til dels angår dette også dansk bokhistorie.

Første gang Jules Verne i det hele tatt kom på trykk i Norden var gjennom en dansk magasintekst i 1857. Dette var en fortellingen fra forfatterens yngre år, Un Hivernage dans les glaces (Paris 1855) og er spesielt interessant i norsk sammenheng fordi fortellingen skildrer en redningsaksjon opp til kysten av Nord-Norge på leting etter franske fangstmenn. Norske sjøfolk er så med under en overvintring på Grønland, derav tittelen,‘en overvintring i isen’. På denne måten signaliserer forfatteren tidlig sin helt spesielle interesse for nordområdene, noe som kom frem også ved en rekke anledninger senere. I dansk, forkortet oversettelse uten illustrasjoner, het fortellingen «Paa isen» og ble trykket i magasinet Illustreret Folkeblad[1]. Lik mye annen litteratur publisert i København kan denne oversettelsen godt ha blitt lest i Norge. Utgivelsen kom etter at unionstiden med Danmark var over, i en brytningstid for norsk språkutvikling, både når det gjaldt økt distanse til det danske og ikke minst utviklingen av riksmål og landsmål. Det var få år siden 1814, lenge hadde vi hatt et utstrakt kulturelt samkvem og for det skrevne ord hadde vi fremdeles et felles norsk-dansk språkområde da oversettelser av Vernes bøker begynte å komme utover på andre halvdel av 1800-tallet. Oversatt skjønnlitteratur for voksne som var tilgjengelig frem til 1870-årene i Norge, kom gjerne fra danske forlag. Jeg nevner dette fordi det utgjør en del av bildet som forklarer hvorfor også norske forlag (under unionsårene med Sverige) publiserte Jules Verne -tekster som lå tett opp til det danske – og hvordan de dermed var like godt salgbare både i København og i Christiania.

Den første gang et forlag i Norge stod bak en Jules Verne-utgivelse var i 1873 med Reise til Jordens centrum.[2] Denne var skrevet 10 år tidligere som den tredje i forfatterens romanserie ‘Ekstraordinære reiser’. Ansvarlig utgiver i Christiania var P.F. Steensballe og boken ble, i tillegg til det hjemlige markedet, også gjort tilgjengelig for danske lesere[3]. Peter Fredrik Steensballe (1821-1895) var selv dansk, født og utdannet i København, men hadde en tid vært ansatt hos J.W.Cappelen i Christiania før han startet sin egen ‘boghandling’ i den norske hovedstaden. Han fikk trykket dette forordet som en første introduksjon til Jules Vernes forfatterskap i Norge:

Jules Verne er maaske for Tiden Frankriges mest populære Forfatter. Paa en let og behagelig Maade forstaar han i en munter og tiltalende Form at bibringe Læseren mange værdifulde Kundskaber, som ellers maa søges i videnskabelige Afhandlinger. Hans Værker have alle vundet stor Udbredelse saavel i som udenfor hans Fødeland, men intet har dog maaske gjort hans Navn saa bekjent som hans «Reise til Jordens Centrum,» der selv som Fantasiarbeide vilde være meget underholdende, men Interessen stiger, ved at hans Beskrivelser grunder seg paa, hvad man ved og med Vished kan formode om vor Klodes indre Beskaffenhed. Bogen har allerede opnaaet 11 Oplag i Originalsproget og er desuden oversat i næsten alle europeiske Sprog.

Neste gang Vernes fortellerkunst tilbys et norsk publikum skjedde dette ikke bare i bokform. Som vi skal se satte forfatteren virkelig spor etter seg i Norge en sommer tre år senere, både med stor suksess på teater og gjennom en påkostet bokutgivelse. Samtidig som oversettelsen til Steensballe gis ut i Norge, avslutter Jules Verne skrivingen av Den hemmelighetsfulle øya. Fortelllingen L’Île mystérieuse trykkes første gang i Hetzel-forlagets familiemagasin, Magasin d’Éducation et de Récréation fra januar 1874 til desember 1875. I illustrert bokform kom verket ut i Paris 22. november 1875 med 154 tegninger av Jules-Descartes Férat, gravert av Charles Barbant. Kort tid deretter var Den hemmelighedsfulde Ø å få kjøpt i Norge. Det er i nordisk[4] sammenheng bemerkelsesverdig at allerede halvåret etter at den illustrerte franske originalteksten kom i salg, makter det nokså nystartede Cammermeyers forlag i Christiania å gi ut en meget fyldig oversettelse som i tillegg gjengir hele 138 av Férats bilder. Mitt eksemplar på tre bind fra 1876 har 760 sider gotisk skrift.

Albert Cammermeyer (1838-1893) var født i Nordfjord og kom som ung til Drammen, der han noen år arbeidet hos bokhandler Lyche. Etter en tid i samme bransje i hovedstaden startet han egen bokhandel. Hans ambisjoner medførte visse konfrontasjoner. Allerede i 1874, mens Jules Vernes fortelling gikk som føljetong i Frankrike erklærte han i Nordisk Boghandlertidende at han hadde til hensikt å gi ut L’Île mystérieuse. Dette bidro til å bringe ham på kollisjonskurs med danske forleggere. Andreas Schou i København som nok kunne anses å være en av hovedleverandørene av utenlandsk skjønnlitteratur i oversettelse også til Norge, sendte Cammermeyer et langt protestbrev.[5] Der argumenterte han for at den norske forleggeren skulle trekke seg tilbake, under henvisning til at Schou-forlaget ved flere anledninger hadde bekjentgjort at de hadde til hensikt å utgi Jules Vernes bøker, hvorav to allerede var publisert. Cammermeyer svarte i et langt, vennlig brev at han hadde sett Schous annonse, men at den aktuelle fortellingen nettopp var begynt i et fransk tidsskrift og derfor neppe kunne være blant de planlagte utgivelsene til Andr. Schou.

Fysikk-ekspert som oversetter
På dette tidspunkt hadde Cammermeyer allerede inngått en muntlig avtale for oversettelse av verket. På tittelbladet og i bokannonser er oversetteren titulert ‘Realkandidat’. Det var temmelig sikkert en baktanke hos forleggeren at den store mengden naturvitenskapelig tematikk i romanen ville trenge en oversetter med et velutviklet og rikt ordforråd innen fysikk og andre realfag. Oversetter J.L.W. Dietrichson som senere ble overlærer ved Molde skole, og etter hvert ordfører samme sted, var allerede lærebokforfatter innen beslektede emner.
(1875: Plangeometriske konstruktioner og konstruktions-metoder og 1877: Lærebog i Fysik for Realgymnasiet og tekniske Skoler).

Forlagets disputt med danskene endte med at romanen ikke ble utgitt av Schou eller noe annet dansk forlag før på 1900-tallet. I mellomtiden var Cammermeyers norske utgave til salgs i hele Skandinavia. Cammermeyers utgivelse kom i hefteform en gang i første halvdel av 1876. I en annonse i avisen ‘Den Norske Rigstidende’ den 14. juni kunngjør forleggeren:

Hos Undertegnede er udkommet og faaes i alle Boglader i Norge, Sverige og Danmark:
Jules Verne, Den hemmelighedsfulde Ø.
Paa Norsk ved Realkandidat J.L.W. Dietrichson.
Første Hefte med 23 Træsnit og Forf. Portræt Bliver kpl. i 6 Hefter
Alb. Cammermeyer, Carl Johans Gade 4

Norsk Jules Verne -begeistring
Omtrent samtidig – forsommeren 1876 – var allerede en stor teateroppsetning under forberedelse i Christiania, satt i scene av den svenske teatermannen Knut Tivander (1842-1889) som kort tid før hadde ankommet Norge. Forestillingen fant sted i underholdningsstrøket Klingenberg og het «80 Dage rundt jorden». Bakgrunnen for oppsetningen var som vi forstår Jules Vernes kanskje aller største boksuksess, Le tour du monde en quatre-vingts jours fra 1873. I forfatterens serie av fantasireise-romaner kom denne romanen som nevnt foran foreliggende bok i rekken. Fra tiden før Verne satset på romanformatet hadde han skrevet en del for musikkteater. Denne siden ved skrivegjerningen ønsket han nå å videreføre. Samtidig som L’ile Mysterieuse kom ut i Frankrike laget han i samarbeid med Adolphe D’Ennery som var librettist og dramaturg, en forestilling basert på fortellingen om reisen jorden rundt. I ulike varianter ble stykket spilt i flere land. På Théâtre du Châtelet i Paris ble forestillingen spilt over 3500 ganger.

Allerede to år etter at stykket ble skrevet, var Tivanders forestillingen bestående av «5 akter og 15 tablåer» klar til å presenteres for publikum i Christiania. Han rykket sommeren 1876 denne annonsen inn i Aftenposten:

Klingenbergs Theater. Torsdag den 10de August kl. 7 opføres (for første Gang):
«80 Dage rundt Jorden» dramatisert Reiseeventyr i 5 Afdeliger inddelt i 15 Tableauer
af Jules Verne og A. d’Ennery, med Originalmusik af Delaillemont. […]
Billetpriserne ere: Hel Loge (5 Biletter) 2 Spd.60
Knut Tivander

Tivanders forestilling «80 Dage rundt jorden» som hadde premiere 10. august, ble en braksuksess med 40 forestillinger. Det skal ha vært en levende elefant med i forestillingen, og hans egen kone spilte rollen som Aouda (hun som Fogg[6] reddet livet til og senere giftet seg med). Oppsetningen ble også en økonomisk suksess. Inntektene gjorde det mulig for Tivander å sette i gang en større oppgradering av hele forlystelsesområdet. Året etter åpnet han det som ble hetende Christiania Tivoli[7].

Vi ser altså at mens Knut Tivander tilrettelegger den allerede etablerte JulesVerne -suksessen for scenen, publiserer Albert Cammermeyer den samme sommeren Vernes rykende ferske fortelling for norske lesere. Formuleringer på romanens tittelblad kan tyde på at det var kommunikasjon dem imellom. I tillegg til ovennevnte detaljer på tittelbladet i Cammermeyers bokutgivelse, om Realkandidat Dietrichsons oversettelse, sto følgende: «Den hemmelighedsfulde Ø af Jules Verne, forfatter til ”80 Dage rundt Jorden” […]». Utgivelsestidspunktet kan ha vært avtalt. Det er uansett grunn til å tenke seg at lanseringen hadde sammenheng med teaterforestillingens suksess, altså at forlaget ønsket å benytte seg av all oppmerksomheten stykket fikk. For når Cammermeyer på tittelbladet i utgivelsen, refererer til Vernes Jordenrundt -roman, er det Tivanders formulering av tittel på fortellingen han gjengir: «80 Dage rundt jorden». Denne formulering av romantittelen er påfallende, siden ingen bokutgave i Skandinavia noen gang ble gitt denne ordlyden i tittelen. Med dette forstår vi at det er teaterforestillingen Cammermeyer refererer til. Boken var i salg juni 1876. Tivanders 40 Jules Verne -forestillinger ble vist på Klingenberg mellom 10. august og 18. september.

Cammermeyer visste i tiden etter å utnytte Verne-begeistringen som var skapt i hovedstaden. Tre år senere hadde han enda en rykende fersk romantekst klar. Vernes fortelling En Kinesers gjenvordigheder i Kina[8] ble utgitt i Christiania samme år som i Paris (på norsk 20. desember 1879). Tre år deretter ga han ut den første norske oversettelsen av Jorden rundt i otti Dage (1882).[9]

Norske utgaver – forkortelser og illustrasjoner
Dietrichsons oversettelse på omlag 800 sider har blitt reutgitt en rekke ganger senere i en noe modernisert form, blant annet i 1897 og 1918 av Alb. Cammermeyers etterfølger Lars Swanstrøm. Da hadde forlaget (og manuskriptet) blitt solgt et par ganger. Det kom i 1897 også flere andre[10] praktisk talt identiske forlagsutgivelser. Felles for dem er at de ikke gjengir Férats originale ilustrasjoner. Til disse utgavene var den norske kunstneren Anders Cornelius Flom (1866-1903) engasjert. De 37 xylografiske illustrasjonene i disse bokutgavene har signaturen C.Flom[11]. Året før var samme kunstner også engasjert for den første nynorskutgaven av Vernes Tzarens kurér. I etterordet til Vidarforlagets utgave av denne romanteksten i 2016, kommenterer jeg også Floms kunst. Det samme kan sies om hans arbeider for Den Hemmelighedsfulde Ø i 1897. Bokens vakre bilder er av høy kvalitet og beriker definitivt leseopplevelsen, men ingen av dem er unikt produsert av kunstneren. Forlaget burde kanskje ha opplyst at de alle sammen er tegnet av etter Férats bilder i den franske originalutgaven.

Utover på 1900-tallet ble norske utgaver av Den hemmelighetsfulle øya langt kortere og illustrasjonene langt færre. Kun et fåtall av de nye forkortede oversettelsene[12] som kom trykket de franske originalillustrasjonene, og da bare et lite utvalg. Men flere norske kunstnere har latt seg inspirere av fortellingen og på sin egen måte vært med på å berike leseopplevelsen. Det store antall forsideillustrasjoner er bare unntaksvis kreditert bokillustratøren – dessverre, for det er all grunn til å understreke viktigheten av også denne siden ved utgivelsene. For mange unge leserne som disse utgivelsene ofte var beregnet på, var nok en spennende og forlokkende bokforside noe av det som var utslagsgivende ved valg av lesestoff.

Mange lesere opplevde Verne for første gang gjennom Gyldendals sterkt forkortede tekster i ungdomsserien ‘De aller beste’ fra 1950-årene. De fem bindene med Verne-fortellinger hadde alle sammen tegninger av Gunnar Bratlie (1918-1990).

Et av forlagene som valgte å gjengi noen av de franske originalillustrasjonene, var Norsk barneblads forlag som i 1958 kom med en utgave på nynorsk. På tittelbladet understrekes at oversettelsen var forkortet: Den løyndomsfulle øya, avstytt utgåve, til norsk ved Johannes Farestveit. Forlaget kunne godt ha opplyst litt om illustrasjonene, for i tillegg til Férats bilder gjengis også et par fine tegninger av Telemark-kunstneren Solveig Muren Sanden[13] (1918-2013), som en rekke ganger tegnet for Norsk Barneblads forlag. Gitt det jeg har kommentert om ballongferden (ikke omtalt i dette tekstutdraget) som innleder romanen, er det grunn til å stoppe opp ved hennes arbeider her. Forlagsinnbindingen har en fargerik forside signert S.M.S. som skildrer hvordan ballongfarkosten suser videre etter at karene har kommet seg i sikkerhet på stranden Vi ser hvordan de reisende speider forskrekket etter ballongen som er på vei ut av bildet. Også inne i boken, der det utelukkende er sort/hvitt -illustrasjoner finner vi ytterligere et ballongbilde – også dette signert S.M.S.
Med underteksten ‘Gondolen sneide borti ei murpipe’, utdyper denne tegningen den siste delen av teksten i kapittel II. De øvrige illustrasjonene i nynorsk-utgivelsen er et mindre utvalg av Férats grafikk som ikke avbilder ballongen. Akkurat denne etappen under ballongferden er faktisk i originalutgaven ikke viet noe bilde. Jeg opplever at kunstneren her har lagt inn en liten kommentar til fortellingen fra sitt hjemsted i Vrådal i Telemark, ved å bidra med et ekstrabilde[14] inne i boken. Hun bodde selv bare 40 km fra der Roliers gondol ‘sneide borti’ tretoppene i 1870, før den suste videre etter at karene fra Paris hadde kommet seg i sikkerhet i Seljord – noe det har gått frasagn om på stedet siden.

Når det gjelder annen bokkunst skapt for den samme romanen – ved siden av det store antallet bilder som C.Flom laget for verket – er pennetegningene til Chrix Dahl (1906-1994) i særklasse. Til Aschehougs utgave i 1949 skildrer han nøkkelhendelser i fortellingen gjennom et 30 talls bilder[15]. Med sin antydende, abstraherende strek gir han et drømmende bidrag til helheten som kler teksten på en særegen måte. Flom og Dahls bokkunst for Jules Vernes fortellinger hadde fortjent langt større oppmerksomhet. [Slutt utdrag etterord]

Anders Cornelius Flom
[Cammermeyer 1897]

Her er en bokhistorisk oversikt for verket på norsk, som tidslinje

[1] I.F. «et belærende og underholdende Ugeskrift«, under redaktion af Jacob Erslev. I Norge utkom fra 1855: Illustreret Folkeblad til Belærelse og Underholdning, med Bjørnstjerne Bjørnson som redaktør.

[2] Verne: Voyage au centre de la Terre,Paris, Hetzel 1864.

[3] Utgivelsen førte til at romanen ikke kom i noen tidlig utgave på et København-forlag. Det danske Andr. Schous forlag, som gjennom sin serie på 24 bind kom til å fremstå som hovedleverandør av Vernes romaner på dansk, unnlot å trykke denne romanen. Året foran (1872) hadde Andr. Schou allerede publisert En Verdensomseiling under havet, myntet på både på det danske og norske markedet. I 1874 kom enda en ‘norsk’ utgave av samme tekst, i USA: I: “Følgeblad til “Skandinaven“, Chicago: Johnson, Anderson & Lawson
[4] Det svenske Oscar L. Lamms forlags oversettelse kom i 1874-75, men ikke i illustrert form.

[5] Haffner, Wilhelm (1948): Albert Cammermeyer – hans liv og virke, Oslo, Cammermeyers boghandel

[6]Tivander selv lot seg avbilde i fotostudio iført ‘Fogg-antrekk’, med flosshatt, knelang jakke, hansker og stokk. Temmelig lik bokillustrasjonen i den franske originalutgaven.

[7]Tivoliområdet lå på området mellom Stortingsgaten og Oslo rådhus.
[8] Les Tribulations d’un Chinois en Chine (1879). I avisen ‘Le Temps’ (2. juli – 7. august). Norsk Familjeblad no.13 / Cammermeyer 1879

[9]Først som føljetong i forlagets eget magasin ‘Folkebladet’, dernest i hefteform – Alb. Cammermeyer 1882

[10]S. Mittets forlag (Kristiania) og Tvedte forlag (Kristiansund N)

[11] Noen av bildene til C. Flom kan studeres på julesverne.no/bokhistorie

[12] Et utvalg Oversettelser: Kommanditselskabet Narvesen 1909: Hans Brekke, Aschehoug 1949: Haakon H. Halvorsen, Tiden 1951: Sigmund Strømme, Norsk Barneblad, 1958 (nynorsk) : Johannes Farestveit, Stabenfeldt 1961: A.S. Seeberg, Gyldendal 1953: Knut Monrad, Damm 1967: Hans Braarvig, D.N. Bokklubben 1969: Anna Margrethe Norum, Ingar Weyer Tveitan 1975: Harald Holt

[13] I unge år fikk hun inspirasjon og veiledning av Louis Moe fra Arendal, som også har illustrert Jules Verne (1899) Jorden rundt i 80 Dage

[14] For alle de øvrige av Barnebladets Verne-utgivelser bidro de norske kunstnerne (J.R. Nilssen og S.M.Sanden) kun med forsidetegninger

[15]Bildene/boken er tilgjengelig på NB.no

Reklamer
Publisert on mars 10, 2018 at 20:16  Kommentarer er skrudd av for NY – Den hemmelighetsfulle øya  
%d bloggere like this: