NORGE-referanser

Bøker hvor Jules Verne referer til Norge
Etter Jules Vernes reise til Norden i 1861, kom det ikke straks noen roman som handler om Sverige, Norge eller Danmark slik en kanskje skulle tro. Det tok hele 25 år før forfatteren skrev romanen om «loddseddel nummer 9672», med handling fra Norge. Men i nesten hver eneste av bøkene han ga ut de første åtte årene etter reisen, refererer han allikevel til Norden og Norge i korte avsnitt. Senere i forfatterskapet kommer han med tilsvarende henvisninger til landet i enda noen fortellinger. Boktekster hvor deler av selve handlingen foregår i Norge, er holdt utenfor denne oversikten, og blir omtalt i egne kapitler. [L- Norge-bøkene]

I denne artikkelen vil jeg presentere tekstutdrag fra de bøkene hvor Jules Verne kort omtaler Norge. Det han la inn av referanser til Norge, i sine romaner fra 1864 er ikke spesielt viktige innslag i bøkene. Poenget med å omtale dem her er snarere dette at det danner et bilde av den fascinasjonen forfatteren må ha følt, og det særegne som Norden må ha representert i hans fantasi. Sitatene vil ikke bli kommentert i vesentlig grad, jeg har bare samlet dem i en liste for å gi en oversikt.

Da Jules Verne var tilbake i Paris etter reisen i Skandinavia, gikk det ikke lenge før han fikk kontrakt med bokforleggeren Pierre Jules Hetzel. Dette samarbeidet var starten på forfatterens berømte serie med bøker som ble kalt «Voyages Extraordinaires», ekstraordinære reiser. Denne rekken av fantastiske reiser innledes med romanen Fem uker i ballong (1863), som allerede var på beddingen. Dette skulle bli forfatterens gjennombrudd som forfatter.
I de påfølgende fem bokutgivelsene viser det seg at Jules Verne innlemmer referanser til Norge, opplevelser fra sitt eget Telemarksbesøk og annen kunnskap om landet som han hadde tilegnet seg. Beklageligvis har mye av dette vært ukjent for lesere i Norge, fordi norske forlag i svært mange tilfeller har publisert forkortede utgaver av disse fortellingene, tilrettelagt for ungdom. Flere av dem er basert på utenlandske oversettelser.


Nedenfor er en
liste over romaner med norgesreferanser som utkom etter 1863. Først har jeg satt opp en oversikt over boktitlene, og nevner helt kort hva Verne omtaler i disse utgivelsene. Lenger ned på siden kommer en mer omfattende presentasjon, med oversatte sitater fra bøkene. Ved å klikke på symbolet [F] vises en oversikt med tekstsitat også fra den originale franske teksten i Hetzel-forlagets utgaver av romanene.

Kapten Hatteras´ eventyr 1864
-omtaler norske klestradisjoner og matvaner
Reisen til Jordens indre 1864
-innleder med Norges kongesagaer
Reisen til månen 1865
-refererer til norske sølvgruver
Kaptein Grants barn 1865
-omtaler «den berømte norske dalen ved Telemark som få steder kan måle seg med”
En verdensomseiling under havet 1869
-skibbrudne fra «Nautilus» strander i Lofoten

noen år senere kan vi finne referanser til Norge også i de følgende bøker:

De store reisers og de store reisendes historie 1878
– stor avdeling om  norske vikinger og Leif Erikssons reise til Vinland
Robur erobreren 1886
– med meteorologisk observasjoner i Kautokeino, Finnmark
og omtale av Rjukanfossen
Skuddet på Kilimanjaro «Sans dessus dessous» 1889
– omtaler den norske pionér-geologen Baltazar Mathias Keilhaug
og flere andre skandinaviske vitenskapsmenn,
Den underjordiske byen 1877
– det norske skipet «Mottala» blir forledet til forlis i fjæresteinene ved falsk fyrlykt nær Glasgow
Magellania 1987 (skrevet 1897)
og Les Naufragés du Jonathan (1905, på grunnlag av samme manus)
– omtaler norske skip og handels-reisende i Magellan-stredet
– omtaler kjente oppdagelsesreisende, deriblant den norske polfareren Fridtjof Nansen

Tekstutdrag om Norge
[ov. P.J.Moe]
La oss se på de konkrete avsnitt hvor Norge omtales i romantekstene, først boken om Nordpol-ekspedisjonen, Voyages et aventures du Capitaine Hatteras.
Boken er aldri utgitt på norsk, men var lett tilgjengelig i Norge,  i svensk (1872) og dansk (1875) versjon mot slutten av 1800-tallet.

Kaptein Hatteras´eventyr, 1864
Mens temperaturen synker deler ekspedisjonens ledelse ut vadmelstøy og forfatteren taler gjennom fiksjonskarakteren Altamont, når han erindrer norske matvaner, blant annet barkebrød.

«Termometeret fortsatte å krype ned under frysepunktet. [Styrmann] Shandon fordelte utstyr, [……] en flanell skjorte og vadmelstrømper, slike som norske bønder bruker. Hver mann fikk også et par helt vanntette sjøstøvler.»

Om norske matvaner og barkebrød:
«…..hvis jeg husker riktig, i Norge, i de kaldeste regionene, trenger ikke bøndene en mindre betydelig diett:  litt melk, egg, barkebrød, noen ganger laks,  aldri kjøtt; og dette gjør ikke disse karene noe mindre solid bygget.«

Om [vikingtidens]  norske utvandrere til Grønland:
«Jeg tror at, de andre eller tredje generasjons nordmenn som utvandret til Grønland, til slutt ville trives som en grønlender. Og oss selv, mine venner, hvis vi forblir i dette velsignede landet, ville vi [etterhvert] leve som eskimoer.»   – Jules Verne, 1864 [F1]

Reisen til jordens indre,  1864
Fortellingen innleder med Norges kongesagaer.

«Det er Heimskringla av Snorre Sturlason, verket til den berømte islandske forfatter på 1100-tallet.
[..…] Det er krøniken om de Norske høvdingene som hersket på Island.»   – Jules Verne, 1864 [F2]

Reisen til månen, 1865
Før måne-prosjektilet kunne bli bygget, trengte prosjektet investorer .

«52 tusen riksdaler var tegningsbeløpet Sverige/Norge bidro med. Summen var betydelig for landet, men ville sikkert ha vært høyere dersom tegningsinnbydelsen hadde funnet sted i Christiania samtidig som Stockholm. For av en eller annen grunn er ikke Nordmenn glad i å skulle sende (sølv) pengene sine  til Sverige.»   – Jules Verne, 1865  [F3]

Kaptein Grants barn,  1865
Under et stopp i Australia beundrer reisefølget et spesielt vakkert beliggende gårdsanlegg, og kysten av New Zealand sammenlignes med den norske.

«Rekken av enger og skog, her og der med store lysninger, omkranset av elegant avrundede åser, dannet terrenget i dette kuperte landskapet, et skue utover enhver beskrivelse. Ingen andre landområder i verden kan sammenlignes med dette, ikke engang den berømte Paradisdalen [ved Drammen], som er  et norsk utkantstrøk ved Telemark.» – Jules Verne, 1865  [F4]

Kommentaren gjelder et sted i Lier, like utenfor Drammen, nærmere bestemt det som kalles Paradis-bakkene. Opp disse liene gikk et av norges første veianlegg. Legg merke til at Paradisbakkene også ble skildret i reisemagasinet Le tour du monde, tre år før Verne besøkte stedet.

Jules Verne omtaler forøvrig det samme området også senere i forfatterskapet. Det Jules Verne omtaler her, via personene i Kaptein Grants barn, finner vi nemlig igjen 20 år senere i hans fortelling om loddseddelen, Un billet de loterie. Høyst sannsynlig er det sin egen reise fra Drammen til Christiania i 1861 han beskriver i romanteksten mange år etter:

«Ferden gikk utover en vei langs rekker av rognebærtrær, med sin korallrøde frukt. Og de kom så inn i en tett furuskog som omkranser ”Paradis-dalen”, en fantastisk solfylt forsenkning i landskapet. med åser bakenfor hverandre, helt ut mot horisonten i det fjerne. Så dukker hundrevis av bakker opp, de fleste av dem med et hus eller en gård på toppen.» – Jules Verne, 1886  [F5]

Beklagelivis må vi konstatere at ingen av disse henvisningene til Paradisdalen i Lier ved Drammen, tidligere har stått på trykk i noen norsk utgave av Vernes bøker. Mange stedsnavn som forfatteren benytter i sine tekster om Norge, stod å lese i fransk litteratur han studerte før sin egen Skandinavia-reise. Omtalen av den frodige Lierbygda stammer kanskje fra Paul Riants reisemagasinartikkel i Le tour de monde:

«Det er tre ”lieues”  fra Sandvika til vi kommer til utkanten av Paradis, «Paradis-Bakke». Dette navnet har stedet fått etter den vakre utsikten som kan nytes oppe fra toppen. Herfra kan øyet favne både fjorden og Tiri-sjøen (Tyrifjorden), forent gjennom denne dalen ved Drammen, fruktbar, dyrket og med sagbruksdrift tilknyttet velstående gårder.» – Paul Riant, 1858 [F6]
[1 lieu=3-4km]


Videre
i boka om Kaptein Grants barn refererer forfatteren til likheter mellom kystlandskapet i Norge og på New Zealand.
(i tredje del, kapittel 3)

«Uten kart over denne delen av kysten, er det umulig. Kysten er ekstremt farlig. Her finnes en rekke små uregelmesige og lunefulle fjorder akkurat som i Norge. Her er det er en mengde små skjær og det kreves stor erfaring for å unngå dem. Selv det kraftigste skip ville gå tapt dersom kjølen går på et av disse revene som ligger bare noe få fot like under vannflaten.» – Jules Verne,  1865  [F7]
.

En verdensomseiling under havet 1869
I fortellingen omtales en sagnomsust og fryktet strøm ved Værøy utenfor Lofoten.

I en hytte i Lofoten, Verdensomseiling under havet«Og her er vi fremme ved avslutningen for denne reisen under havet. Hva som skjedde den natten, hvor lettbåten slapp unna de enorme virvlene i malstrømmen, hvordan Ned Land, Conseil og jeg kom oss unna, kan jeg ikke si. Men da jeg kom til meg selv lå jeg i hytta til en fisker fra Lofoten-øyene. Mine to ledsagere som også var kommet uskadd fra det hele, var sammen med meg. Vi tok hverandres hender og omfavnet hverandre varmt. Akkurat nå, kan vi ikke tenke på å returnere til Frankrike. Kommunikasjonsmidlene  mellom det nordlige Norge og sør er sjeldne. Jeg er derfor tvunget til å vente på overfart med  dampskipet som trafikkerer Nordkapp annen hver måned.» – Jules Verne,  1869 [F8]

Mer om denne fortellingen og flere tekstutdrag finnes i eget kapittel.

De store reisers og de store reisendes historie 1878
Tekstutdrag fra dette verket finnes i en egen artikkel.

under arbeid:
Les Indes noires

Den underjordiske byen 1877 (nynorsk utg: 1993)
kap XI
» […] Den norske briggen «Motala», lastet med tømmer fra nord på vei mot Glasgow […]»
(skutenavnet Motala er sannsynligvis inspirert av stedsnavn like øst for Vättern i Sverige,  hentet fra J.Vernes kanalferd mellom Stockholm og Göteborg i juli 1861)

Den norske Briggen «Motala»

« La Dame de feu ! » avait une dernière fois crié Jack Ryan, lorsque cette apparition, surnaturelle pour ses compagnons et lui, se fut évanouie subitement.
Mais alors, le courage que ces superstitieux Écossais n’auraient pas eu contre un danger chimérique, ils le retrouvèrent en face d’un danger réel, maintenant qu’il s’agissait de sauver leurs semblables. Les éléments déchaînés ne les arrêtèrent pas. Au moyen de cordes lancées dans les lames — héroïques autant qu’ils avaient été crédules —, ils se jetèrent au secours du bâtiment naufragé.

Heureusement, ils réussirent, non sans que quelques-uns — et le hardi Jack Ryan était du nombre — se fussent grièvement meurtris sur les roches; mais le capitaine du navire et les huit hommes de l’équipage purent être déposés, sains et saufs, sur la grève.

Ce navire était le brick norvégien Motala, chargé de bois du nord, faisant route pour Glasgow. Il n’était que trop vrai. Le capitaine, trompé par ce feu, allumé sur la tour du château de Dundonald, était venu donner en pleine côte, au lieu d’embouquer le golfe de Clyde.
Et maintenant, du Motala, il ne restait plus que de rares épaves, dont le ressac achevait de briser les débris sur les roches du littoral.»
UnderjordiskeByen_JoyasLIterarias1975_NorskeSkutaMotala1 UnderjordiskeByen_JoyasLIterarias1975_NorskeSkutaMotala2
[Spansk tegneserie: Les Indes Noires – den norske briggen Motala]
.
Robur erobreren 1886 (ikke utgitt som bok i Norge, bare som tegneserie)
Den kjempemessige flyvemaskinen «Albatross», som er utstyrt med en mengde helikopterlignende propeller, tilbakelegger store avstander på kort tid. Det rapporteres om observasjoner både fra Finnmark og Telemark. Legg merke til at Jules Verne omtaler Rjukanfossen i Norge i to ulike romaner samme år. Fortellingen om loddseddelen ko også ut i 1886.

«Astronomer og meteorologer har derfor besluttet å avstå fra å foreta seg noe, dersom ikke [følgende hadde skjedd: ] om natten mellom 26. til 27. på observatoriet i Kautokeino i Finnmark i Norge, og natten mellom 28. til 29. år, ved Isfjorden på Spitsbergen [Svalbard]. Både nordmenn og svensker var skjønt enige om at midt i en aurora borealis hadde det dukket opp en slags stor monster-fugl i luften.» [F9]
[…]
«[Robur, om bord i flyvemaskinen ”Albatross”] stanset imidlertid, like over det berømte fossefallet Rjukanfossen i Norge. Gaustatoppen hvis topp rager  i det fantastiske Telemark-landskapet, stod som en uoverstigelig barriere i vest.»
– Jules Verne,  1886
[F10]

Skuddet på Kilimanjaro,  1889
Et konsortium dannet av en del land med interesser i nord går sammen om å fortsøke å få kjøpe nordpolområdet, med planer om å gjøre det til en temperert sone, etter å ha bragt jordaksen ut av stilling ved rekylen fra et skudd med en kjempekanon. Den berømte norske geologen Baltazar Mathias Keilhaug og den finsk-svenske polarehelten Adolf Erik Nordenskiöld trekkes fram som sentrale eksperter

«[Unionen] Sverige-Norge, som råder over Nordkapp, som befinner seg ovenfor den syttiende breddegrad, la ikke skjul på at de mente å ha rettigheter over store områder som strekker seg helt til Svalbard, og videre derfra  helt til selve Nordpolen. Og faktisk, hadde kanskje ikke den norske [Baltazar Mathias] Kheilhau, den berømte svenske [Adolf Erik] Nordenskiöld,  bidratt til fremgang i geografivitenskapens område? Utvilsomt.» – Jules Verne,  1889 [F11]

.
[under arbeid:
«For Sverige – Norge; Jan Harald, professor i <cosmographie> i Christiania, som hadde vært en av de sterkeste talsmennene (forkjemperne /advocates) for Nordenskiöld -ekspedisjonen, en arketypisk Nordmann, værbitt (rødmusset) ansikt, skjegg og blondt hår som kunne minne om overmoden hvete, tok for gitt at polkalotten, som vel bare bestod av <Paléocrystique> hav, ikke hadde noen verdi. «  – Jules Verne,  1889

[F]
«Pour la Suède-Norvège : Jan Harald, professeur de cosmographie à Christiania, qui avait été l’un des plus chauds partisans de l’expédition Nordenskiöld, un vrai type des hommes du Nord, figure rougeaude, barbe et chevelure d’un blond qui rappelait celui des blés trop mûrs, ­ tenant pour certain que la calotte polaire, n’étant occupée que par la mer Paléocrystique, n’avait aucune valeur. Donc, assez désintéressé dans la question, et ne venant là qu’au nom des principes.» ]


Bourses de voyage (1903
eng: Travel Scholarships (2013) Amazon link)

BoursesVoyage_TravelScholarships

Tony Renault og Magnus Anders

Ni studenter fra Londons ‘Antillean School’ mottar reisestipend for å besøke sine hjemland på øyer i Karibia. Ledsaget av sin eksentriske Latinsk-lærer setter de seil og drar ut på det de tror skal bli en spennende lærerik reise. Liter aner de at like før avgang har skipet blitt kapret av rømte straffanger som myrdet skipets opprinnelige kaptein og mannskap.
I romanen møter vi blant annet den spesielt sjø og skipsinteresserte Magnus Anders, som omtales som svensk, med familie hjemmehørende på den svenske kolonien Saint Barthélemy [Saint Barts].
At forfatteren tilsynelatende har ansett unionen Norge/Sverige som ett land forstår vi i det følgende.
.
Del 1 kapittel 1, s.6 – Konkurransen
[studentene legger ut om fantasireisemål, før destinasjonen er kjent]
«Nei – en ekspedisjon til polarområdene!» sa Magnus Anders, som gladelig ville ha fulgt i fotsporene til sin strålende berømte landsmann Nansen»
.
Det påfallende i rollegalleriet er at Magnus er den eneste som har et fornavn; ‘Anders’ som etternavn. Hadde Jules Verne gitt ham navnet Magnus Andersen, ville navnet sammenfalt med (navnet på) skipperen fra Vestfold (senere sjøfartsdirektør) som seilte Gokstadskip-kopien «Viking» fra Sandefjord til verdensutstillingen i Chicago, samme år som Nansen la ut på sin polarferd med «Fram». Begge deler var oppsiktsvekkende verdenskjente skipshistoriske bragder utført i 1893,  like før Jules Verne skrev sjøromanen «Bourses de Voyage (1899).

[under arbeid:
«Les Naufragés du Jonathan» (J. Hetzel et Cie, 1905)
(etter Jules Vernes’ manus Magellania, omarbeidet og tillagt større deler av sønnen Michel Verne)
I 3. del kap. 10  omtales bl.a. Norge og Danmark
(detaljer kommer – etter velvillige bidrag fra Lejf Rasmussen, dansk Jules Verne selskab.
Les fransk boktekst

C’ètaient, pour la plupart, des bâtiments de l’archipel des Falkland, dont le trafic prenait chaque annèe une extension nouvelle. Et non seulement l´importation et l’ exportation s’effectuaient par ces bâtiments des îles anglaises de l’Atlantique, mais de Valparaiso, de Buenos-Ayres, de Montevideo, de Rio de Janeiro, venaient des voiliers et des steamers, et, dans toutes les passes voisines, à la baie de Nassau, au Darwin Sound, sur les eaux du canal du Beagle, on voyait les pavillons danois, norvègien et amèricain.

Magellania
1987 (skrevet 1897)
Hovedfiguren i boken heter Kaw-djer, og Jules Verne har gitt ham egenskaper som gjør ham til en slags bror av kaptein Nemo. Som Nemo har Kaw-djer en mystisk bakgrunn, og det bare antydes at han har høy utdannelse, kanskje medisinerbakgrunn.  Jules Verne omtaler store språkkunnskaper og hva Kaw-djer kunne ha utrettet.

”…..om han hadde hatt kontakt med Britiske, Franske, Tyske, Spanske eller Norske handels-menn ville de ha sannsynligvis trodd de hadde møtt en landsmann. […] Og han kunne ha utført storverk om hadde hatt utforsker trangen til Livingston, Stanley eller Nansen»
– Jules Verne,  1897  [ov. fra engelsk, P.J.Moe ]

—-
Dersom noen kjenner til Jules Verne -sitater som burde ha vært med på listen, setter jeg pris på et tips i skjemaet under.

– P.J.Moe, http://www.julesverne.no

HTML clipboard -Paul Riant,  Le tour du monde, 1858
Reklamer
Publisert on november 22, 2009 at 16:00  Comments (2)  

2 kommentarerLegg igjen en kommentar

  1. En ganske kjent henvisning til Norge er vel i «Den hemmelighetsfulle øya» når Cyrus og gjengen tar seg inn i Dakkarhulen. Da henviser han til lignende huler rundt i verden, og blant annet «de i Lysfjorden i Norge». Jeg vet ikke hvilke huler han henviser til her. Det finnes noe som kan minne om «sjøhuler» som egentlig er vannrette jettegryter skapt etter istiden, men de er i Flekkefjord.

    • Tusen takk for denne påminnelsen – dette burde selvf. ha vært med i oversikten!
      Ja, Jules Verne lister opp steder i verden med grotter i romanens tredje del «Le Secret de l’île» – Øyas hemmelighet – kap. 15:
      «Il existe en quelques parties du globe de ces cavernes immenses, sortes de cryptes naturelles qui datent de son époque géologique. Les unes sont envahies par les eaux de la mer ; d’autres contiennent des lacs entiers dans leurs flancs. Telle la grotte de Fingal, dans l’île de Staffa, l’une des Hébrides, telles les grottes de Morgat, sur la baie de Douarnenez, en Bretagne, les grottes de Bonifacio, en Corse, celles du Lyse-fjord, en Norvège, telle l’immense caverne du mammouth, dans le Kentucky, haute de cinq cents pieds et longue de plus de vingt milles ! En plusieurs points du globe, la nature a creusé ces cryptes et les a conservées à l’admiration de l’homme.»

      Jules Verne besøkte ikke selv Lysefjorden, men mye av det han skrev om Norge baserte seg på franske reiseskildringer ikke minst i magasinet ‘Le Tour du Monde’. I et nummer fra 1860 om Norge og vestlandet, der han har hentet mye, stod det å lese både om Lysefjorden og om St.Mikaels -krypten, (ref. hule-kirke på Nordvestlandet). Hvem vet, kanskje det var noe av dette som var opphavet. – Med hilsen Per Johan Moe


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: