Uklarheter omkring gamle stedsnavn
Visse stedsnavn i teksten er klikkbare kart-lenker
La oss gå tilbake til Telemarksromanen, som i norsk utgave fikk navnet Det store loddet. Vi har vært inne på at ruten som Vernes reisefølge fulgte til og fra Rjukan har fellestrekk med den som beskrives i romanteksten.
”veien fra Bamble til Kongsberg går gjennom naturskjønne omgivelser i kupert terreng syd for Follsjøen. Den går gjennom hjertet av Telemark med gårdsbruk og småstuer på begge sider. Da de hadde kjørt en times tid, nærmet de seg Hitterdal gamle kirke, et særpreget byggverk i stavkirkestil. Hele kirken er reist av tømmer, med bordkledningsvegger helt oppunder øverste klokketårn. Det er en byggemåte som er spesiell for norske kirkebygg fra det trettende århundre eller der omkring.”
– oversatt av Georg Wankel, C.Huitfeldts forlag, 1971 [F12]
Heddal stavkirke, Un billet de loterie 1886
Romanteksten forteller om Hitterdal kirke, og dette navnet, samt henvisning til stedsnavnet Bamble har kanskje misledet en og annen norsk leser. Ved å viderebringe dette ukommentert og uten det tilhørende bildet, har vår norske versjon av Vernes Telemark-fortelling, C.Huitfeldts utgave fra 1971, ufrivillig snytt leserne for en viktig detalj. Som nevnt har vi nemlig fremdeles ingen komplett norsk utgave av fortellingen Un billet de Loterie (Loddseddelen/Det store loddet) som gjengir alle de 38 opprinnelige illustrasjonene til grafikeren George Roux. Om så var tilfelle, ville forlaget nok ha gjort leseren oppmerksom på at reisefølget passerte Heddal Stavkirke, som er vakkert avbildet i den franske originalversjonen av boken.
Ser vi derimot på den første utgave av romanen som er myntet på et norsk-dansk publikum, kommer dette klarere frem. Andr. Schous forlags (Dk) utgivelse: Nr. 9672. Fortælling fra Norge fra 1888, har i forbindelse med tekstutdraget ovenfor satt inn en tilleggskommentar fra oversetteren som understreker for leseren at vi har å gjøre med «Norges største stavekirke». For ikke bare er byggverket i stavkirkestil, det er rett og slett en av våre aller mest kjente stavkirker.
En forklaring på uføret, at dette ikke klargjøres i den norske bokutgaven, kan muligens knyttes til forvirring angående det nevnte Bam(b)le navnet. Stedet Bamble, som de reisende angivelig var på vei fra i retning Kongsberg, er ikke identisk med det vi i dag kjenner som Bamble i Grenland syd for Porsgrunn. Bamble i Vernes tekst er, som den etterfølgende oversikt viser, et gammelt steds/gårdsnavn (nå Bamle) ved elva Heddøla nord-vest for Notodden. Vi er altså i Heddal, ikke i Grenland. Og stedsnavnet Hitterdal i teksten var det gamle navnet på Heddal fram til 1917.
Oversetter G.Wankel går forøvrig i andre kapitler ikke av veien for å komme med fotnoter og egne tolkninger. Verne tar i romanteksten for gitt, at unionen Sverige-Norge har bygget ut jernbanen i Nord-Norge i løpet av de 25 årene som har gått mellom forfatterens besøk i landet (1861) og tidspunktet for bokutgivelsen (1886). Dette kommenterer oversetteren i en note. I tillegg blir forfatterens litt uforståelige versjon av et norsk stedsnavn, det kryptiske ”Möse”, feiltolket til Møsvann.
Verdshus Bolkesjø, LtdM
Denne store innsjøen på Hardangervidda ligger riktignok temmelig nær fiksjonsfortellingens Dale eller Rjukan, men er helt ulogisk som stopp mellom Bolkesjø og Kongsberg:
”Fra Tinnoset svinger vi østover forbi Follsjøen og passerer Vik og Bolkesjø for å komme til Møsvann. Herfra går ruten videre over Kongsberg, Haugsund og Drammen”
– fra romanteksten Det store loddet, i C.Huitfeldts utgave i 1971
Forfatterens egen romantekst har denne ordlyden:
” – Eh bien, une fois à Tinoset, monsieur Sylvius, nous contournerons le lac Fol, en passant par Vik et Bolkesjö, de manière à gagner Möse, et de là, Kongsberg, Hangsund et Drammen.” – Jules Verne, Un billet de loterie, 1886
Korrekt plassering av stedet Möse er nok heller «Mose» eller Moen i Jondalen, sør for Blefjell. En av de gamle skysstasjonene i Jondalen, spise- og hvilestedet «Storfossane», lå i det området som i dag heter Mosestua eller Mosemyra. Noen kilometer lenger øst, i retning Lågendalen og Kongsberg lå «Moen» skysstasjonen. Min teori er at Verne her har tatt fram reportasjeteksten til Paul Riant (i reisemagasinet Le tour du monde), og brukt den som huskeliste da han skulle skrive romanen fra Norge, 25 år etter sitt eget besøk i området. Riant omtaler i forbindelse med den samme veistrekningen (som var hovedveien til Kongsberg) stedsnavnet «Möen». Han mente nok Moen skydsstasjon, som var det viktigste stoppestedet midtveis i Jondalen.
"Moen skydsstasjon" - Jondalen, Buskerud 2010
Sammenstilling av to reise-tekster
Studerer vi stedsnavnene som omtales i Vernes tekster fra Telemark, er det umiddelbart iøynefallende at bøkenes noe merkelige stavemåter muligens er et resultat av muntlige overleveringer under forfatterens reise. Kanskje har vi også å gjøre med en tolkning via et fremmed språk. Dernest må vi ta hensyn til at navnebruken har endret seg fra 1861 og til nå. Det synes klart at ved flere tilfeller er det et påfallende samsvar med reiseartikkelen i Le tour du monde fra 1860 når det gjelder stedsnavn langs reiseruten. Vi ser i tillegg at geografiske navneutvalg og eiendommelig stavemåte kan være ”arvet” fra Louis Énault. Begge tekster omtaler for eksempel ”Aggershus” – Akershus. [N 10].
Et søk i Statens kartverks historiske nett-tjeneste Norgesglasset, eller O. Ryghs Norske Gaardnavne gir oppklaring på mye. Universitetet i Oslo har digitalisert Ryghs 18-binds bokserie for å muliggjøre databasesøk. Etter å ha saumfart forfatterens omtale av stedsnavn knyttet til reisen, har jeg kommet fram til et knippe stedsnavn som forekommer litt fremmede. Noen av dem er som nevnt tilsynelatende ukorrekt stavet. Dette er et kjent fenomen fra en rekke av Vernes romantekster, så visse særegenheter i skrivemåte er naturlig å finne også i Norge-tekstene. Et iøynefallende særtrekk er ellers at tekstene har tatt i bruk mange kreative varianter for gjengivelse av de norske bokstavene æ, ø og å. For sikkerhets skyld har jeg kryssjekket alternative skrivemåter for alle stedsnavn fra Vernes Norge-tekster med databaser som er tilrettelagt for slektforskning. Her kommer det fram steds- og gårdsnavn som har gått ut av bruk. På denne måten kan de fleste stedsnavn fra forfatterens tekster spores.
Nedenfor har jeg satt opp en oversikt over utvalgte stedsnavn langs reiserutene som beskrives i Un billet de loterie (Loddseddelen), med forklaring på de minst åpenbare. Som vi tidligere ha vært inne på vet vi at disse beskrivelsene ligger forholdsvis tett opp til den reelle reisen, som forfatteren selv foretok.
.
Følgende liste er stedsnavn som forekommer i Vernes romantekst, med forklaringer i parentes.
Visse stedsnavn er klikkbare kart-lenker
| Stedsnavn fra Un billet de loterie (1886) |
||
| Dal | ||
| les eaux du Maan | (elva Måna, Rjukan) | |
| Maeg – Moel | (Mæl) | |
| Haekenoës, petit gaard de….. | (Håkenes / Håkeneset, øst for Mæl) | |
| Tinn | ||
| Tinoset | ||
| lac Fol | (Follsjøen) | |
| Vik | (ved Follsjøen) | |
| Bolkesjö | ||
| Möse | (Mose ø.for Bolkesjø, Mosestua Jondalen) | |
| ville de bois d’Hangsund | (Hokksund) | |
| Haugsund | (Hokksund) | |
| Bamble – Bamle | (ved Sauer, Heddal) | |
| Hitterdal | (Heddal) | |
| Listhüs | (vest for Notodden) | |
| Tiness | (ved Notodden) | |
| verre de brandevin à l’Hôtel des Mines | ||
| mines d’argent de Kongsberg | ||
| vallé de la Louven – Laagen | (Lågen-dalen, Numedal) | |
| la chute de Larbrö | (Labro-fossen, Kongsberg) | |
| Kongsberg | ||
| Drammen | ||
| Paradis | (Paradis-bakkene, Lier ved Drammen) | |
| Christiania | ||
| Passe-de-Marie ou Maristien | (ref sagnet om Maristien) |
Gjennom denne listen med tilhørende forklaringer, får vi full gjennomgang og oppklaring med hensyn til hvilke konkrete steder forfatteren refererer til, i forbindelse med sin rundreise. Eventuelle spekulasjoner over hvorvidt Verne besøkte Haugesund, Møsvatn eller Grenland, kan bilegges. Mine navnetolkninger i parentes, er deler av grunnlaget for den beskrivelsen av forfatterens reise som stod å lese tidligere i denne artikkelen.
Det er imidlertid også et annet fenomen som kommer til syne ved en slik skjematisk oppstilling. Det later til at forfatteren bare repeterer den reisen han leste om på forhånd hjemme i Paris. Han foretar øyensynlig ingen egne avstikkere, eller besøker ukjente steder. Vi har vært inne på hvilke magasin- og boktekster som ga inspirasjon til å ta turen til Telemark. En gjennomlesning med tanke på å registrere stedsnavnene også i disse tekstene, får mange «bjeller til å ringe». Spesielt gjelder dette Paul Riants telemarkskildring i reisemagasinet Le tour du monde, som forfatteren hevdet han nærmest ble «forført» av [F6]. Med Vernes stedsnavnliste friskt i minne tar vi derfor denne inspirasjonsteksten nærmere i øyesyn og lager enda en stedsnavn-oversikt. Denne gangen stilt opp ved siden av den forrige for sammenligningens skyld.
Stedsnavn sammenligning
Paul Riant: reiseskildring Le tour du monde
vs
Jules Verne: fiksjonstekst Un billet de loterie
| Stedsnavn i Le tour du monde (1860): . |
Stedsnavn i Un billet de loterie (1886): |
|
| Dal | Dal | |
| le Maan Elv (Måna) | les eaux du Maan | |
| Mœlkirke – petite église de Mœl | Maeg – Moel | |
| Haakenœs, cap qui sépare le Tinn du Vestfjord |
Haekenoës, petit gaard de….. | |
| lac Tinn (Tinnsjøen) | Tinn | |
| Tinoset | Tinoset | |
| Fol (Follsjøen) | lac Fol | |
| Vik (ved Follsjøen) | Vik | |
| Bolkesjö | Bolkesjö | |
| le sæter de Moën | Möse | |
| ville de bois d’Hangsund | ||
| Haugsund (Hokksund) | Haugsund | |
| Bamble | Bamble – Bamle | |
| L’église d’Hitterdal | Hitterdal | |
| Hitterdalkirke est à deux ou trois lieues de Bamble | ||
| Lysthuus | Listhüs | |
| Tiness | ||
| Le Gœstgivegaard, décoré du nom français d’Hôtel des Mines | verre de brandevin à l’Hôtel des Mines | |
| l’argent de Kongsberg | mines d’argent de Kongsberg | |
| vallée de la Laagen (Lågen-dalen) | vallé de la Louven – Laagen | |
| chute de Larbrö (Labro-fossen) | la chute de Larbrö | |
| Kongsberg | ||
| Drammen gœstgiver | Drammen | |
| «Paradise Bakke» | Vallée du Paradis | |
| Christiania | ||
| La chute de Rjukan (Rjukanfossen) | Rjukan | |
| Maristien /passe de Marie | Passe-de-Marie ou Maristien | |
| Légende de la belle Marie | ||
| Westfjord | Vestfjorddal | |
| Skien | ||
| Kopsland | ||
| lacs Sillegjord et Bandak | (Seljord og Bandak -sjøene) | |
| Mjös (Møsvann) | ||
.
Identisk reiseopplegg?
Vi ser at begge de oppstilte listene i alt vesentlig inneholder de samme stedsnavn. En slik grundig gjennomlesing av Paul Riants artikkel om Telemark i Le tour du monde er tankevekkende og reiser interessante spørsmål. Hvorfor finner vi de samme ”stoppestedene” i begge reiserutene?
Skyldes Vernes tekstlige fotfølging av Riant utelukkende fascinasjon?
Har ikke forfatteren vært interessert i selv å oppsøke egne områder for utforsking? Har det vært umulig eller utrygt? Har Jules Verne kjøpt et ferdig reise-pakkeopplegg fra Bennett?
Det forekommer knapt et stedsnavn i Vernes tekst som ikke også er nevnt i reportasjeartikkelen i reisemagasinet Le tour du Monde. Med tanke på hans bokprosjekt, har altså forfatteren når det gjelder geografiske referanser ikke vært avhengig av egne observasjoner. En mulig forklaring kan selvsagt være at reisefølget benyttet seg av Bennetts opplegg for transport og derfor måtte innom forutbestemte skysstasjoner, ikke ulikt vår tids pakkereiser etter et fastlagt program.
Tekst»lån» eller plagiat?
Det er ingen tvil om at Verne faktisk foretok en research-reise for å se Rjukanfossen med egne øyne. Men min sammenlignende studie mellom reisemagasin og forfatterens egen reiserute, indikerer altså at det saktens hadde vært mulig å forfatte telemarksromanen Un billet de loterie temmelig troverdig, uten selv å ha besøkt stedene som omtales. Og her har forfatteren god trening. Omskrevne tekstlån fra populærvitenskapelige tekster finnes det flere eksempler på i Vernes forfatterskap, og han har også faktisk en gang vært anklaget for plagiat i forbindelse med Reisen til jordens indre [N11]. Noe slikt snakker vi absolutt ikke om i den foreliggende tekstlige sammenligning, men at Vernes nytte av artikkelen i Le tour du monde dreier seg om mer enn bare reise-inspirasjon er klart.
Særlig fremtredende blir dette når vi gjennomgår tekstlige detaljer i beskrivelsen av stavkirken i Heddal:.
Vernes originaltekst (Un billet de loterie ) 1886:
”[…] un monument vénérable et vénéré de l’architecture scandinave du treizième siècle.”
Oversatt:
«Et ærverdig skandinavisk arkitektur- monument fra det trettende århundre.» [ov.PJM]
.
Riants magasinartikkel (Le tour du monde) 1860:
”[…] un des rares monuments de bois du treizième siècle qui subsistent encore en Norvége.» [F13]
Oversatt:
«Et unikt monument i treverk fra det trettende århundre, som fremdeles eksisterer i Norge»
[ov.PJM]
.
Denne formuleringen om Heddal stavkirke fra Le tour du monde, indikerer at Vernes romantekst øverst er påtagelig sammenfallende, i sin lett gjenkjennelige henvisning til et monument fra det 13. århundre .
Interteksualitet i bilder
La oss se også på visuelle sammenfall tekstene i mellom. Reiseartikkelen i Le tour du monde inneholder en rekke dokumentariske illustrasjoner. Den samme artikkelens avbildning av Rjukanfossen, laget av den kjente kunstneren Gustav Doré [N12] er også tankevekkende, dersom vi samholder den med fossebildet fra boken Det store loddet som mange norske lesere kjenner godt.
I Le tour du monde finner vi en rekke illustrasjoner av den berømte 1800-talls kunstneren, spesiallaget for reportasjen. Noen er laget på grunnlag av norsk kunst, blant annet bondegårdsinteriør malt av Adolf Tidemand.
Det karakteristiske bildet som viser Rjukanfossen, med et fjellutspring hvor en person står i silhuett mot vannmassene, er sentralt i denne reisebeskrivelsen som ble publisert i Paris et års tid før Verne ankom Telemark og Dale.
Forfatterens, eller snarere forlegger Pierre J. Hetzels illustratør George Rouxs tolkning av det samme motivet, får nesten preg av kopiering eller plagiat.
 Doré 1860
|
 Roux 1886
|
Om kunstneren som har laget bildene til Vernes roman i det hele tatt har vært i Telemark, vites ikke. Men bildet av fossen, med bergutspring og et menneske på klippen til høyre i bildet er påfallende lik Dorés verk. Synsvinkelen til begge bildene er identiske. Det er nesten bare bildeutsnittet som avviker. På bildet til høyre er selve elven som flyter. ovenfor og nedenfor fossefallet utelatt. (Tilsvarende et fotokamera som har zoomet inn på en sentral del av motivet)
Spørsmålet blir videre om noen av tegnerne faktisk besøkte stedet for å lage skisser til sine xylografiske verk. [N13]
I artiklene om Illustrasjoner kommer jeg tilbake til hvilke forhåndsstudier kunstnerne gjorde.
«Lånte» bokidéer
Foss er tema også et annet sted på rundreisen. Som en siste verbaltekstlige sammenligning velger jeg å ta fram de mange likhetspunkter som vi finner der hvor romanteksten skildrer reisefølgets korte visitt innom et skjenkested på Kongsberg for et glass «brandevin» på gruveselskapets hotell, Hotel des Mines.
Jules Verne-lesere (og forleggere) i Norge har lenge gått ut fra at boken om Loddseddelen samtidig beskriver forfatterens egne opplevelser i Buskerud, Telemark og hovedstaden. Første gangen jeg sammenlignet de de to franske tekstsitatene nedenfor ble jeg nesten i tvil om hvorvidt byen Kongsberg kan skryte av at den verdenskjente forfatteren tok en rast ved Labro-fossen slik vi har trodd. Hadde Verne besøkt stedet eller hadde han bare lest seg til det han forteller om? Disse to tekstpassasjene oppfatter jeg så like at Jules Vernes tekstlån hos Paul Riant knapt er til å bortforklare:
Verne, Un billet de loterie (1886):
«de var på Kongsberg. Kjøretøyet krysset broen over Lågen (jeté sur le Laagen) og stoppet der, tett på kirken ikke langt fra Labrofossen (la chute de Larbrö) for å å få seg et lite glass «brandevin» på l’Hôtel des Mines. Femten minutter senere, hadde hestene kommet, og de gjenopptok sine reise. På vei ut av byen, måtte vogna komme seg opp en veldig bratt kneik, som skåret ut av fjellsiden. Og med ett så de de høye gruvetårnene til sølvgruvene på Kongsberg.» – Jules Verne, 1886 [F14a]
.
Riant, Le tour du monde (1860):
«de nådde fram til Lågen-dalen (vallée de la Laagen), som buktet seg foran føttene deres som en lang sløyfe
[…] Langt nedenfor viste Kongsberg seg , med kongens verk og Labrofossen (la chute de Larbrö) , som gir drivkraft til gruvedriften. «Gœstgivegaarden» med den franske påskriften Hôtel des Mines, ble betjent av en ung og veldig imøtekommende mann» – Paul Riant, 1860 [F14b]
.
Med disse påfallende like tekstelementene kan man igjen stille spørsmålstegn ved nødvendigheten av å foreta selve reisen, om Verne faktisk behøvde å komme til Norge i det hele tatt, dersom formålet var å samle bakgrunnstoff. Vi vet fra andre bokprosjekter at gode og vel underbygde fortellinger kom i stand utelukkende på grunnlag av ”fjern”-studier.
Dette sammenfall mellom forfatterens research-litteratur fra før avreise og de verkene Verne skrev etterpå, blir dermed en vesentlig observasjon. Dette indikerer at det nok var andre grunner til at forfatteren ville oppleve nettopp Norge ved selvsyn. Var hensikten snarere å kjenne på pulsen hvordan det opplevdes å befinne seg i et eksotisk miljø langt mot nord? Mye tyder på det, sannsynligvis søkte han opplevelsen av å befinne seg i Europas utkant, litt utenfor sivilisasjonen på kontinentet.
Den inspirasjonen som Norges-reisen representerte er viktig for forståelsen av hele Vernes forfatterskap. Den unge Vernes interesse for nordområdene og hans reiser til Skottland og Norge i årene like før han fikk forlagskontrakt hadde stor betydning for den retningen skrivearbeidet hans tok.
.
[L] Her er mer om sammenligning av illustrasjoner 
[L] Fortsett lesing om årene etter reisen; Jules Verne i Norge, inspirasjon
-Alle oversettelser ved P.J.Moe-
.
.
Artikkel”navigering”:
|Norges-reisen|Verne i Norge|Vernes reiserute |Stedsnavn|Nordisk inspirasjon|
Den verdenskjente franske forfatteren var helt fra starten på sitt forfatterskap spesielt opptatt av nordområdene, og ikke så helt lite av Norge.
Jules Verne i Norge 