Vernes reiserute

Noen detaljer (og flere bilder) om Vernes Norge-reise finnes også i artiklene om dagboken og boken Loddseddelen

Bennetts reiseguide for Norge
For å sette sin egen reise ut i livet brukte Jules Verne Bennetts fyldige reiseguide, et på den tiden nokså nytt tilbud for planlegging og organisering av reiser [N7]. Thomas Bennetts «bibel» for reisende, den engelskspråklige reisehåndbok for Norge, kom første gang ut i 1858. I Vernes romantekst (Loddseddelen) omtales den i varme ordelag under bytte avBennetts Reisebibel, 1896 skyssmiddel fra båt- til hestetransport ved Tinnoset:

«på denne tiden var den eneste måten å finne frem i Norge generelt og i Telemark spesielt
[selv om jernbanen kanskje beklager] de nasjonale caleche-vognene til Hr. Bennett»
(Un billet de loterie)
– Jules Verne 1886  [F9]
.
På denne tiden drev reiseorganisator Bennett også en velutstyrt butikk i Christiania hvor all slags reiserelaterte varer og utstyr var å få kjøpt. Som en halvdokumentarisk sekvens inne i fiksjonsteksten dikter Verne inn et møte med Hr. Bennett, kanskje med utgangspunkt i sin egen samtale. Situasjonen finner sted på Bennetts markedsbasar i nærheten av Victoria hotell i Christiania, der hvor hovedpersonene i romanen losjerer og som forfatteren selv besøkte under sitt opphold i hovedstaden i 1861.
Professor Sylvius Hog innleder samtalen:

”God dag herr Bennett. Det er en fornøyelse å hilse på dem!
– Æren er på min side professor. [….] Jeg forstår at De har avsluttet Deres reise, sa Bennett.
– Ikke avsluttet…avbrutt. I det minste for inneværende år.

– [….] De fikk den skyssen De hadde bestilt på Tinnoset?
– Ja, siden jeg hadde bestilt av Dem, var jeg ikke et øyeblikk i tvil om at den ville være til stede på rette sted og til rette tid.”

– Jules Verne, 1886

Bennetts basar inneholdt et rikt utvalg av varer, vogner og dusinvis av karjoler samt utstyr for turister. I tillegg skaffet de ekspedisjonsførere for reisende, eksempelvis til utposter i Finnmark eller andre steder nordpå. De hadde også på lager et rikt utvalg av steinsorter og metallprøver for forskere og amatører som eksempel på Norges geologi.

”Bennett var kort og godt et forsyn for turister, en mann som landet vanskelig kunne unnvære” – Jules Verne, 1886

Samtalen gis romslig med plass i fortellingen om Loddseddelen (Un billet de loterie), og i den norske bokutgaven opptar den 6 sider.

Tekststudier
I Norge har det i ulike publikasjoner vært forvirring angående hvilket år Verne besøkte Norge. Romanen Un billet de loterie utspiller seg i 1862, men det er ingen tvil om at året for forfatterens besøk var 1861. William Butcher slår i sin Verne-biografi fast at reisen fra Paris og tilbake igjen varte omlag 5 uker i tiden 2. Juli–8. August. På turen besøkte reisefølget Tyskland, Sverige, Norge og Danmark. Det Danske Jules Verne Selskap har publisert en veldokumentert artikkel som underbygger dette. I dagene 27. – 30. juli var forfatteren på Dale (Rjukan) i Vestfjorddalen, Telemark.

Gustave Doré: Vestfjorddalen, "Le tour du monde", 1860

Vestfjorddal – G.Doré LtdM

Vi skal nå se nærmere på reiseruten forfatteren sannsynligvis fulgte på turen. For å konkretisere de ulike stoppestedene bygger jeg videre på fem tekster som kan gi oss en pekepinn på de faktiske stedene Verne og hans ledsagere Hignard og Lorois fulgte. En publikasjonen fra Societé Jules Verne i Paris, forfattet av professor Henri Pons [N8], kommenterer Vernes reise inngående. Denne bygger på en fransk reiseskildring av skribenten Jules Leclercq som i 1873 overnattet på det samme gjestgiveriet som Jules Verne, på Dale i Telemark. Beretningen inneholder detaljer om at Leclercq obeserverte navnetrekkene til Verne og reisefølget hans i gjesteboken på stedet. Leclercqs reiseskildring fra 1873 har av forskere blitt anført som selve beviset på at Jules Verne faktisk besøkte Telemark i 1861 [N9]. For å få et komplett bilde trenger vi ellers en kombinasjon av Vernes egen dagbok, hans reisekildring De tre Skandinavia-reisendes lystige misere, og fiksjonsteksten om Loddseddelen. I romanen gjør Verne sin egen stemme hørbar i teksten, idet han kommenterer sin egen reise til Telemark:

» […..] Telemark, sannsynligvis enestående i hele verden for sitt vakre landskap. Forfatteren har hatt den glede å besøke stedet. Han har fartet rundt via skyss-stasjoner med karjol og hest – når det var noen å finne – og han bragte med seg tilbake et inntrykk av sjarme og av poesi, som står som et levende minne, så han vil med glede dele med leseren denne enkle fortelling»
– Jules Verne, 1886  [F10]

Jules Vernes reiserute i Norge
Ingen norsk publikasjon har frem til nå vært fullstendig presis angående de aktuelle stedene reisefølget besøkte. Delvis har dette å gjøre med at de fem tekstene jeg omtalte ovenfor opererer med stedsnavn som ikke eksisterer lenger. Bedre blir det ikke av at den tidligere nevnte Huitfeldt-utgaven av romanteksten Det store loddet kan forvirre noe ved et par misvisende stedsnavn. Dette er misforståelser som nok kunne ha vært unngått dersom oversettelsen hadde basert seg på den franske originalteksten. Jeg går ut fra at Huitfeldt-utgivelsen bygger på en tildels forkortet utgave,  spesielt med hensyn til bilder er den litt amputert.

For å oppklare tidligere feiltolkninger, har jeg gjort grundige undersøkelse ved hjelp av slekstgranskningsverktøy, Oslo-universitetets database for gamle steds- og gårdsnavn, og statens kartverks historiske karttjeneste på internett.

Jules Verne og hans to reisekamerater reiste  fra Paris 2. juli 1861. Derfra gikk turen med lasteskip til Hamburg hvor de ankom den 3. og ble noen få dager. Reisen gikk så over land til Lübeck. Derfra fortsatte ferden videre med skipet «Svea» over til Stockholm med ankomst den 8. juli. Her overnattet de på Hotel Rydberg. I Stockholm mistet Verne en bankremisse fra Rotchilds bank og måtte tilbringe flere dager med å oppsøke ulike bankkontorer for kansellering. Deretter tok de dampbåt gjennom Götakanal over til Göteborg, en tur som varte tre døgn.

Vestfold
Jules Verne beskriver i sin dagbok hvordan de fortsatte mot Norge i et forrykende vær om bord på den norske hjuldamperen «Viken». På ettermiddagen torsdag den 18. juli, etter 11 timer i sjøen over Skagerak, ankommer de Hjuldamperen "Viken" i Horten, (Postmuseet)Stavern på Vestfoldkysten. Jules Verne skildrer fra skipsdekket, den røde trehusbebyggelsen og Norske flagg i «Frederiksvern» (Stavern). Ferden går videre mellom øyer og holmer i Vestfoldskjærgården. Jules Verne kommenterer i dagboken at holmene de passerer ligner halvt nedsenkede hvalkropper. I følge dampskipselskapets rutetabell for «Viken», la skipet til på veien innover Oslofjorden, blant annet ved Vallø, Horten, Moss og Drøbak for å levere post.

Christiania
Midt på natten (02.30) fredag den 19. juli var skipet framme i Christiania og reisefølget ble geleidet direkte til Victoria hotell, som var det beste på denne tiden. Av en eller annen grunn ble de overført til Hotel du Nord. [I dag Dronningensgt.13. Bygningen huser i dag Riksantikvaren- se interaktivt ‘streetview’]
Reisefølget tilbragte så noen dager i Christiania-området før de bega seg mot Buskerud og Telemark. Den strabasiøse reisen over skagerak må ha vært trettende, men det sier en del om hvor sjøsterk forfatteren var når vi blir kjent med hans videre program. I dagboken kan vi lese om at den teaterinteresserte Verne (han skrev for musikkteater) tilbragte første kveld på land i Christiania Theater  for å oppleve Donizettis opera Lucie de Lammermoor. Noen lang ‘utflukt var dette ikke; Victoria hotell lå i Rådhusgata 8  og teateret lå i neste kvartal, på Bankplassen like ved der hvor Norges banks gamle lokaler (nå Samtidsmuseet) befinner seg.

.
..

Victoria hotel, Christiania, 1880 (foto muligens Wilse)

Hotel Victoria 1880

S.B.Mejdell: "Hotel du Nord, Christiania" -1890

Hotel du Nord 1890

I de følgende dagene i hovedstaden møtte forfatteren et par personligheter som han valgte å innlemme i romanteksten om Loddseddelen [se artikkel om dagboken]. Reiselivs-mannen Thomas Bennett har jeg allerede nevnt. I tillegg finner vi i romanen omtale av «den berømt doktor Boek». Detaljer i dagboken tyder på at dette etter all sannsynlighet dreier seg om syfilis-lege og stortingsrepresentant Carl Wilhelm Boeck (1808-1875).

Mjøsa og Drammen
I løpet av oppholdet i Christiania ble Verne invitert til et landsted ved Mjøsa. Reisen foregikk med jernbanen til Eidsvoll. Den sjø- og båtinteresserte Verne er hele tiden nøye med å notere alle detaljer om skip langs reiseruten, og de er mange. Ved Mjøsa kommenterer forfatteren synet av den vakre hjuldamperen «Dronningen». Etter dagene i og ved hovedstaden reiser de tre franskmennene den 23. juli med rutebåten «Josephine» til Sandvika, hvor de overnattet før ferden fortsatte, tilsynelatende med hjuldamper rundt Hurumlandet og opp til Drammen. Her ble det bare en kort middagsstopp før de setter seg i Bennetts karjol med kurs for Telemark. Også måltider er detaljer som forfatteren er nøye med å notere ned. Og måltidet på «Hotel Scandinavie» i Drammen, som bestod av fjordfanget fisk fylt med velduftende urter, finner vi igjen i romanteksten om Loddseddelen 25 år senere.

Emil Kiøsteruds Hotel Scandinavie, Drammen

Buskerud og Kongsberg
Turen gjennom Buskerud fortsatte opp til ”Haugsund”, det som i dag er Hokksund. Fra Hokksund brukte de hest og karjol for den slitsomme, ni timer lange turen langs en smal kjerrevei gjennom furuskog  over til Kongsberg. På Kongsberg er det spennende å merke seg hvilket sted Jules Verne overnattet. Dette hotellet er nemlig ikke identisk med det han beskriver i sin egen romantekst. Her hører vi både om Hotel des Mines og den spektakulære Labro-fossen som ligger et lite stykke syd for Kongsberg sentrum. Selv overnattet Verne og hans reisefølge på Hansens privathotell. [L artikkel Loddseddelen]. I sin romanfortelling hvor forfatteren beskriver en tilsvarende tur, kommenterer Verne at den raskeste veien videre, mellom Kongsberg og Tinnsjøen egentlig gikk gjennom  Jondalen over til Bolkesjø.

Bolkesjø, illustrasjon fra "Le tour du monde", 1860

Dette var da også den reiseruten som de fleste utenlandske turister benyttet på denne tiden, dersom de skulle opp til Rjukanfossen. I de fleste bøkene som omtaler forfatterens reise er det derfor denne veien som beskrives. Men mine studier av Jules Vernes dagbok tyder på at forfatteren selv, på veien oppover tok veien over Meheia i stedet. Dette er et høydedrag som ligger mellom Kongsberg og Notodden et stykke syd for Jondalen. Dette veivalget medførte i så fall at forfatteren reiste  opp Heddal med den berømte stavkirken. Fra flere beskrivelser av forfatterens mange reiser vet vi at han var spesielt opptatt av å studere utsøkte kirkebygg. Han lot ikke anledningen gå fra seg denne gangen heller. På veien dit forteller Verne at reisefølget stopper for en tidlig lunsj på et velstelt herberge. Disse opplysningene stemmer bra med beliggenheten til den gamle skysstasjonen «Kobbervollane» [se videoklipp]. Dette velrenommerte stoppestedet ligger (fremdeles) der hvor de bratte bakkene oppover mot vest etter hvert flater ut, og man får fin utsikt innover til fjellmassivene i Buskerud og Telemark, slik forfatteren beskriver. Flere detaljer fra dagboken hans presenterer jeg  i en egen artikkel. [foreløpig bare på engelsk: Verne-diary]

Telemark og Rjukan
Etter å ha beundret Heddal stavkirke (som nok var hovedgrunnen til dette rutevalget) reiste de videre mot Tinnsjøen. Ved sørenden Skysstasjon på Tinnoset, ved sørenden av Tinnsjøen i Telemarkav innsjøen hvilte de ut på et visstnok møkkete og dyrt verdshus tilknyttet et gårdsbruk på Tinnoset.

Over Tinnsjøen ble de deretter rodd i flere mil av kraftige roere oppover til Mæl, ved utløpet av Måna. Så var det igjen hest og vogn oppover til gårdene på Dale, som befinner seg like nedenfor det som i dag er Rjukan sentrum.

De skrev seg inn på stedets gjestgiveri [L 2010] på ettermiddagen lørdag 27. juli. Overnattingsstedet lå på Nedre Dale gård, omtrent der hvor Mår kraftstasjon ligger i dag, tvers overfor den bratte oppkjøringen til Gaustablikk hotell. Da Paul Riant i reisemagasinet  Le tour du monde besøkte stedet tre år før Verne, ble stedet drevet at Ole Torgersen Dale, som også var turistfører. Riant beskrev velkomsten slik:
«På Dal, ventet Ole Torgersen og hans sjarmerende datter Aasta oss»  – Paul Riant 1858  [F11a]


Ole Torgersen Dale

Dale 1913

Da Jules Verne ankom stedet tre år senere, hadde innehaverens svigersønn John Olsen Dale overtatt driften, og Ole hadde trukket seg tilbake. Forfatteren bygde de sentrale delene av romanen om Loddseddelen omkring dette gjestgiveriet. Muligens inspirert av den sjarmerende datteren dikter Jules Verne inn noe av personalet på verdshuset i sin fiksjonsfortelling, men med andre navn. I romanen drives gjestgiveriet av Madam Hansen. Og hennes datter, den vakre Hulda, er innehaver av loddseddelen no.9672 som det hele dreier seg om. Vernes introduserende formulering i romanen er påfallende lik Paul Riants reportasjetekst: «Madam Hansen og hennes datter, den sjarmerende Hulda fra Vestfjorddalen» -Verne 1886  [F11b]

Gustave Doré: Rjukanfossen, fra "Le tour du monde"I løpet av dagene på Dale dro reisefølget opp langs elven Måna for å beskue fossen. Verne forsøkte seg også på en tur mot Maristien, stedet for det kjente sagnet, men gjorde vendereis. Historien om Mari og den spektakulære stien langs fossen, er forøvrig diktet inn i romanteksten som forfatteren  25 år senere laget på bakgrunn av disse opplevelsene.

George Roux: Joël på Maristien, fra "Un billet de loterie" Returen tilbake igjen fra Dale om morgenen den 30. juli gikk i et meget høyt tempo. De tre reisende stoppet ikke for overnatting før de var tilbake ved «Hotel Scandinavie» i Drammen. Som nevnt har flere skribenter (Verne-biografier) tatt for gitt at tilbakereisen gikk samme vei som Vernes romantekst beskriver. Jules Verne skildrer i sin bok om Loddseddelen en reise med hest og karjol nedover på sydsiden av Follsjøen via Gransherad ned til Bamble-gården ved elva Heddøla. I sin bok beskriver forfatteren også stedet Tinness som er omtrent der hvor Notodden flyplass ligger i dag.

På sin egen «virkelige» reise tilbake til Lågendalen, gjorde kanskje forfatterens reisefølge et stopp for et glass ”brandevin” på ”Hotel des mines” (stedet hadde fransk navn) og beskuet Labro-fossen ved Kongsberg, det gjorde i alle fall romanpersonene hans.

"Hotel des Mines", Kongsberg juli 2010, PJMoe

«Hotel des Mines», Kongsberg 2010

Paradisbakkene
Etter å ha sovet over i Drammen fortsatte Jules Verne i retning Christiania, denne gangen landeveien med Bennetts diligence «Alliancen». Aller først gikk ferden opp Paradisbakkene ved Lier

Video - Paradisbakkene ved Lier/Drammen, PJMoe 2010

Videoklipp Paradisbakkene

utenfor Drammen. Dette stedet imponerte både reiseskribent Paul Riant (Le tour du monde) og romanforfatter Jules Verne. Forfatteren omtaler stedet både i romanteksten om Kaptein Grants barn (1865) og 20 år senere i Loddseddelen (1886). [se sitater, Norge-referanser]

Klingenberg Theater i Christiania
Tilbake i Christiania den 1. august, benyttet de reisende tiden til blant annet å besøke Klingenberg teaterhage i Pipervika, datidens forlystelsessenter og «Tivoli» i Christiania. Imens ventet forfatteren på viktig beskjed om sin kones nedkomst, formidlet i brev med postskipet «Viken», som han selv reiste med fra Gøteborg og opp Oslofjorden. Navnet på skipet med det viktige budskapet må ha festet seg spesielt godt, for Jules Verne benytter dette skipsnavnet ved to anledninger i forbindelse med norske kapittel i senere bøker. Ole Kamps skip i Det store Loddet, het «Viken» – kystruta som Mester Antifer benyttet opp langs vestlandskysten til Trondheim og Nordkapp likeså.

Til København
Den 3. august forlot Verne og hans komponistvenn Aristide Hignard Norge og fortsatte til København via Helsingør, hvor de besøkte Kronborg slott. Vel fremme i København innlosjeres de på Hotel Phønix. Den tredje kameraten i reisefølget, advokat Émile Lorois ble igjen noen dager til i Norge, og ankom København først den 9. august. (Han sjekket inn på hotel Royal og ble i den danske hovedstaden fram til den 19. august, før han satte kursen sydover via Tyskland).
[ref. Bjørn Larsen, Det Danske Jules Verne selskab].
I Danmark går de reisende fra hverandre, og forfatteren vender tilbake til Frankrike alene. Han kommer hjem 8. august, noen få dager etter at sønnen Michel har kommet til verden.
fortsett lesing, Verne i Norge – Stedsnavn

<!–[if gte mso 9]> Normal 0 21 false false false MicrosoftInternetExplorer4 <![endif]–><!–[if gte mso 9]> <![endif]–> <!–[endif]–>(1808-1875).

Artikkel”navigering”:
|Norges-reisen|Verne i Norge|Vernes reiserute |Stedsnavn|Nordisk inspirasjon|

Publisert on november 1, 2009 at 13:44  Comments Off on Vernes reiserute  
%d bloggers like this: